Far og datter

Den avfotograferte skulpturen er i Nasjonalmuseets eie. Den ble vist på Gustav Vigelands første separatutstilling i 1894, kat. nr. 27. I en artikkel skrevet i forbindelse med Vigelands utstilling i 1894 beskriver Jens Thiis skulpturen slik: ”Hun slynger seg til ham i forløsende gråt, og han favner henne varsomt og ømt med en fars medlidenhet”. Også Stanislaw Przybyszewski beskriver denne skulpturen i sin tekst om Vigeland fra 1895: ”Øynene er lukket, ansiktsmusklene slappe, hele skikkelsen sammensunket; slik har Vigeland fremstilt en gammel mann som omfavner datteren sin. Hun strekker seg oppover, som hun ville fange opp den stakkars ruinen i armene sine, men de vidt oppsperrede øynene hennes kjenner ikke noe håp lenger, ingen utvei. Det er bare barnets instinktive pliktfølelse igjen, som støtter faren helt til slutten […]”.