Monumenter og portretter

Sal 5 i Vigelandmuseet: Frem til slutten av 1800-tallet var offentlige monumenter stort sett forbeholdt idealiserte fremstillinger av fortidens helter. Vigeland brøt med denne tradisjonen. Han søkte å fange noe annet enn portrettlikhet og overfladisk storhet. Han skapte monumenter som symboliserte noe som var større enn personen selv, uten å bruke de vanlige attributtene.

Monumentet over matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829) er et monument over tankens kraft – formidlet gjennom bevegelse og energi. Det ble avduket i Slottsparken i Oslo i 1908, og regnes som Vigelands endelige gjennombrudd som billedhugger.

Også i sine portretter unngikk Vigeland å idealisere. Han fremstilte sine modeller med feil og mangler – samtidig som han hadde en egen evne til å fange det karakteristiske hos hver enkelt av dem. Vigeland utførte portretter gjennom hele sin kunstneriske karriere, til sammen mer enn hundre byster.