Skip navigation
Sign on

Velkommen til Vigeland-museets eMuseum

Nå kan publikum utforske deler av Vigeland-museets samling digitalt, enten via våre «Utvalgte verk» eller ved å bruke søkefunksjonen.

Om samlingen

Vigeland-museets samling er et resultat av en enestående kontrakt opprettet mellom Gustav Vigeland og Oslo kommune i 1921: Byen skulle få alt billedhuggeren hadde skapt, og kom til å skape i fremtiden, mot at kommunen bygde et atelier som senere kunne tjene som museum for Vigelands kunst. Samlingen inneholder nesten hele Vigelands produksjon; 1 600 skulpturer, 12 000 tegninger, 5 000 fotografiske glassplater, 500 tresnitt, samt pasteller, treskjærerarbeider og kunsthåndverk. Skulpturene i Vigelandsparken er også en del av museets samling.

Opphavsrett

Deler av samlingen er beskyttet iht. varemerkeloven og markedsføringsloven. Kommersiell bruk av motiver som omfattes av vernet må derfor ikke skje før disse rettighetene er avklart med Vigeland-museet.

Alle rettigheter til fotografier av Gustav Vigelands kunstverk tilhørende Vigeland-museet forvaltes av Vigeland-museet. Fotografiene må derfor ikke gjøres tilgjengelig for allmenheten, digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller tillatelse fra Vigeland-museet.

Utvalgte verk fra samlingen

Velkommen til Kunstsamlingens eMuseum

Om samlingen

Kunstsamlingen består av 18 000 kunstverk, med hovedvekt på maleri og grafikk. Den inneholder også kunst i uterom og stedsspesifikke kunstverk. Kunstverkene er hovedsakelig utplassert på plasser, torv, parker, og i kommunens virksomheter, som barnehager, skoler og kontorer.

Samlingen er ervervet over lang tid - gjennom innkjøp, gaver, utlyste konkurranser, og gjennom direkte oppdrag til kunstnere.

Det er mulig å utforske verk utplassert i uterom her på eMuseum, og bli bedre kjent med samlingen.

Opphavsrett

Kunstverk innlemmet i Kunstsamlingen er opphavsrettslig beskyttet iht. åndsverksloven.

Verkene vist på dette nettstedet er gjengitt etter samtykke fra rettighetshaver / BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge). Verkene må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig for allmenheten, digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller tillatelse fra rettighetshaver / BONO.

Ønsker du å gjengi kunstverk – ta kontakt med BONO for lisensiering av rettigheter.

Utvalgte verk fra samlingen

  • Abelmonumentet, som ble avduket i Slottsparken 17. oktober 1908, ble Gustav Vigelands definitive gjennombrudd som billedhugger. Det 4 meter høye monumentet ruver på en 8 meter høy granittsokkel på Abelhaugen foran Slottet. Konkurransen om et monument over den kjente norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829) ble utlyst i 1902. I konkurransebestemmelsene var det fastsatt at en stående eller sittende portrettstatue av Abel skulle plasseres på trappen utenfor Universitetets midtbygning. Vigeland valgte å sende inn en symbolsk fremstilling av Abel, og ble dermed ikke premiert i konkurransen. Etter en lang kamp var det likevel hans monument som ble reist.
  • Media File
  • På sydsiden av broen, ved søndre dam, ligger den sirkelformede Barneplassen. I midten står en bronseskulptur av et fullbårent foster, mens åtte småbarn på hver sin sokkel er plassert i ring omkring.
  • Den 100 meter lange granittbroen med lykter og skulpturer i bronse er bygget over en eldre bro anlagt i forbindelse med Norges Jubileumsutstilling i 1914. Vigeland tegnet en ny bro, og i perioden mellom 1925 og 1933 modellerte han de 58 broskulpturene. Disse utgjør en rik variasjon av barn, kvinner og menn i forskjellige aldre, noen alene, andre i grupper. De kubeformede bronselyktene er flankert av rolige, stående skikkelser, mens de mer dynamiske skulpturene utfolder seg i friere rom. Broen ble åpnet for publikum sommeren 1940.
  • I 1906 modellerte Vigeland en fontenemodell i 1/5 størrelse. Modellen ble utstilt på Kunstindustrimuseet i Kristiania og meget godt mottatt av pressen og publikum. I 1907 bestilte kommunen Fontenen i bronse for oppsetting på Eidsvolls plass foran Stortinget. Vigeland hadde regnet med å bruke 10 år på utførelsen, men først etter 40 år og mange diskusjoner om plasseringen, ble Fontenen i 1947 oppført på Tørtberg, i det som i dag er Vigelandsparken.
  • Vigeland modellerte i alt 112 fontenerelieffer, hvorav 60 ble benyttet på bassengkanten i Vigelandsparken. I fontenerelieffene gjentas tregruppenes livssyklus, men med større bredde og variasjon i motivene. Vigeland var alltid opptatt av reliefformen. Han stilte ofte det kravet til en skulptur at man skulle få tak i hele verket når man så det fra én side. Derfor har han modellert mange av sine motiver både som relieff og selvstendig gruppe. Fontenerelieffene er laget i en annen stil enn relieffene fra ungdomstiden, der han oftest ønsket å gi illusjon av dybde. I fontenerelieffene står figurene mot en helt plan bakgrunn.
  • Restaureringen av Nidarosdomen ble påbegynt i 1869, samme år som Gustav Vigeland ble født. På 1890-tallet hadde arbeidet kommet så langt at den skulpturelle utsmykningen av kirken var på agendaen. I stedet for å "kopiere" middelalderens skulpturer, ble nye kunstverk skapt i gotisk stil. Mot slutten av 1890-tallet hadde Gustav Vigeland allerede markert seg som en av landets mest lovende billedhuggere, men det var likevel ikke mulig for ham å livberge seg som fritt skapende kunstner. Han begynte derfor i 1898 som billedhugger ved restaureringsarbeidene i Nidarosdomen. Der utførte han blant annet skulpturene til korbuen og vannspyerne på hovedtårnet. Inspirert av middelalderens forestillingsverden tok han nå for første gang opp det symbolske motiv med øgler og drager i kamp med mennesket, et tema han senere vendte tilbake til i sin kunst flere ganger. Å skape skulptur i en annen tids stil kunne i lengden ikke tilfredsstille Vigeland, og etter 1902 utførte han ingen nye arbeider for Domkirken. Til sammen utførte Vigeland 44 skulpturer til Domkirken.
  • Gustav Vigelands fotosamling består av mer enn 5000 fotografiske glassplater. Samlingen inneholder fotografier tatt av våre mest kjente fotografer, som O. Væring og Anders Beer Wilse, samt fotografier tatt med Vigelands eget kamera, enten av ham selv eller av hans samboer og assistent, Inga Syvertsen. Dette er fotografier som dokumenterer Vigelands skulpturer, samt fotografier av kunstneren hjemme og i atelieret, under arbeid med skulpturene og sammen med venner og bekjente. Materialet er en rik kilde til innsikt i Gustav Vigelands liv og virke. Det forteller om hans bo- og arbeidsforhold, hans arbeidsprosesser, og ikke minst gir det innblikk i Vigeland som privatperson.
  • Livshjulet ble modellert i leire mellom september 1933 og februar 1934. Deretter ble det støpt i gips. Arbeidet var teknisk svært vanskelig, men Vigeland var fornøyd med resultatet og skal ha uttalt ”Jeg har aldri vært så dyktig som nå.” Prosessen er dokumentert med i alt 109 fotografier. Fotografiene gir oss et unikt innblikk i hvordan Vigeland arbeidet.
  • ”Mann og kvinne”-motivet sto sentralt gjennom hele Gustav Vigelands produksjon. Erotikken var for ham viktig, og flere av skulpturene har et erotisk innhold. Dette er likevel bare ett av aspektene i forholdet mellom mann og kvinne som Vigeland utforsker i sin kunst. Han viser et mangfoldig og kontrastfylt bilde av kjærligheten, fra nærhet og ømhet til konflikt, ensomhet, aggresjon og dampende erotikk. Her finnes unge mennesker i heftige favntak – og eldre par sittende ved siden av hverandre i harmonisk ro.
  • Monolitten og de 36 granittgruppene som står plassert på Monolittplatået i Vigelandsparken ble modellert av Gustav Vigeland i perioden 1916-1936. Granittgruppene markerer en ny fase i Vigelands kunst. Formene forenkles og gjøres fyldigere, detaljene blir underlagt helheten og en monumental virkning etterstrebes. Enkeltfiguren forsvinner til fordel for grupper - det er de typiske allmennmenneskelige relasjoner som skildres.
  • Portrettene og monumentene utgjør en viktig del av Gustav Vigelands samlede produksjon. I alt laget han rundt 100 portrettbyster, de tidligste i 1892 og den siste i 1941. Han utførte også et stort antall monumenter over kjente nordmenn, blant andre Camilla Collett, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson. Sitt definitive gjennombrudd som billedhugger fikk han med monumentet over den norske matematikeren Niels Henrik Abel, som ble avduket i Slottsparken i 1908.
  • Fotograf: Vegard Kleven
    Vigeland utførte i alt ca. 800 plastiske skisser. Blant skissene finnes utkast til monumenter og fontener, anatomiske studier, dyr, skisser til grupper senere utført i stor målestokk, samt en rekke flyktige ideer og innfall, raskt formet i leire. Vigelands egne uttalelser forteller om hva denne delen av hans produksjon betød for ham. Han skal ha sagt at "Å lage skisser holder fantasien beskjeftiget. Jo mere den sysselsettes, dess mere produktiv blir den" og "Å lage skisser holder en myk innvendig og ung".
  • Vigeland-museet har i alt ca. 12 000 tegninger av Gustav Vigeland i sin samling. Vigeland produserte tegninger gjennom hele sitt kunstneriske virke, med en spesielt aktiv periode rundt forrige århundreskifte. Han hadde ingen planer om å stille ut tegningene. De var ment til eget bruk. Samlingen består blant annet av tidlige tegninger i nyklassisistisk stil, skisser til kjente skulpturer, portretter og monumenter, samt en rekke mann/kvinne motiver. I tegningene lot Vigeland fantasien slippe løs, og han lot tanker og følelser få utløp gjennom streken. Samlingen med tegninger utgjør derfor ikke bare en serie motiver, de er også et personlig og temperamentsfullt vitnesbyrd over de stemninger som preget Vigeland.
  • Gustav Vigeland debuterte som billedhugger på Høstutstillingen i 1889 med skulpturen "Hagar og Ismael". De tidligste skulpturene har stort sett et religiøst eller mytologisk innhold, ofte med en tydelig påvirkning fra nyklassisismen – men også andre stilretninger. Etterhvert ble Vigeland mer opptatt av å skildre det allmennmenneskelige. Han var opptatt av menneskenes sjelsliv, og fremhevet ofte lidelse og fortvilelse. Dette er karakteristisk for de fleste av arbeidene som ble vist på Vigelands første separatutstilling i 1894. I tillegg er formen underordnet det psykologiske innholdet. Disse tidlige arbeidene ble i samtiden oppfattet som uferdige.